Hva hvis en enkel dans kunne holde en hel mengde kropper? Det er ideen bak denne soloen av Zoé Lakhnati, som samler figurer fra fjerne tider samt fra dagens popkultur. Som koreograf siden begynnelsen av 2020-tallet, etter å ha danset med Mette Ingvartsen, Mathilde Monnier og Némo Flouret, bygger hun verkene sine ved å stable og kollidere alle slags bilder. For This is la mort (2024) hentet hun inspirasjon fra Aby Warburgs Mnemosyne Atlas, en enorm blanding av urelated bilder hvis overraskende sammensetninger skaper ny betydning.
Med humor og frekhet fremkaller forestillingen helter og glorifiserte figurer bare for å slå dem ned. «De fangsler oss like mye som de inspirerer oss,» forklarer koreografen. «Jeg ville få dem til å dø foran øynene våre.» Først låst inne i det prangende rustningen til en middelaldersk ridder, beveger danseren seg deretter gjennom kostyme etter kostyme lastet med betydning — en kroppsbyggers kropp, paljetter — og snur deres klichéer på innsiden ut. Resultatet er en eksplosiv, oppfinnsom quick-change-solo, og en gledelig refleksjon over eksistensens tomhet.