Samla ei gjeng med born, eskar med pastell, liter med maling og litt jazz, og du får WASCO!, eit spontant utbrot av handlingmaling laga for born og leidd av dei. Det er villandt, kaotisk, utemma — og somme gonger veldig zart. Med pastell og penslar i hand byggjer ti utøvarar i alderen seks til tolv år ein heile verden av sitt eige frå starten, langt frå dei vaksne sine, til det blir til eit faktisk maleri. "Å koreografere er å teikna i rommet," minner Lisbeth Gruwez oss på, og oppsummerer heile ideen.
Saman med musikar Maarten Van Cauwenberghe utforskar ho kva som knyter saman teikningar, musikk og dans, og gjer rørsle til noko nært opp til malerisk materiale, driven av pulsen i musikken. Til jazz som er spelt inn mellom 1945 og 1965 — det gylne tidsrommet for handlingsmaling — tek borni over rommet, og teiknar og malar det på nytt gjennom frie rørslefraser, somme gonger som ei gruppe, somme gonger i mindre klyngar. Og viss fridom hadde ei form, korleis ville ho sjå ut? Her leikar borni med to arv frå etterkrigstidens Amerika: den sorglause improviseringa til fri jazz og dei instinktive sprutan til abstrakte ekspresionistar som Jackson Pollock — ein leikeplass perfekt tilpassa dei sjølve. Driven av rå, gladfull, festleg energi, vaknar verket igjen lengsla etter å skapa i ein deilig ritual. WASCO! inviterer alle aldrar til å fareleggja utanfor linjene.