Språket i dette stykket oppstår fra en eksplosiv blanding: Afrikansk og amerikansk gatedans, postmodernisme, men også kampsport, basketball og fotball, alt basert på den tekniske bakgrunnen hver danser bringer med seg. Med Radioactive Practice snur den amerikanske koreografen Abby Zbikowski forventningene på hodet og hyller innsatsen og overlevelsesinstinktet. Den firesidig oppstillingen plasserer publikum så nær som mulig på de seks danserne, som hele tiden presser grensene sine, både fysisk og mentalt — en intens, urovekkende og ofte ekstatisk opplevelse som utforsker motsigelsene i vår tid. Sekvensene flyr forbi i full hastighet, hver bevegelse gjennomtenkt og kastet ned som om liv eller død stod på spill.
Den senegalske kunstneren Momar Ndiaye er dramaturg for dette slående arbeidet. Klappingen av sneakers på gulvet, de korte pusteuttakene, utmattelsens sukk, oppmuntringene danserne kaster til hverandre som i trening danner alle sammen en merkelig partitur, en rytme øyet fanger før øret gjør det. Så mye energi brukt — og til hva, når det kommer til stykket? «Vi er her for dere,» roper en stemme fra den andre siden av scenen. Er ikke det nøyaktig det hver og en av oss lengter etter å høre?